Gull og Gråstein-konferanse i solidaritet med eksiljournalister av Raïs Neza Boneza

<

p align=”justify”>23559678_10154820718026396_4850454611533475298_n

<

p align=”justify”>«Denne konferansen har absolutt gitt oss muligheten til å skape en solidarisk plattform hvor vi kan bygge gode profesjonelle samarbeid med våre norske kollegaer i fremtiden.» Journalist i eksil.

<

p align=”justify”>Lillestrøm, åtti kilometer øst-nordøst fra Oslo var møtested for omtrent hundre mediarepresentanter og journalister som dekker Østlandet. Gull og Gråstein er den største regionale journalistsamling som retter seg mot mer enn fem tusen journalister fra fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Telemark, Buskerud, Oppland og Hedmark . Det er et av de største arrangementene i regionen som holdes annethvert år i slutten av oktober.

<

p align=”justify”>I år, ble det for første gang arrangert i Lillestrøm på Thon Hotel Arena. Med støtte av Norsk Journalistlag ble det i år åpnet et podium for eksiljournalister. Observatører har påpekt nødvendigheten av å inkludere journalister som bor i Norge i eksil.

<

p align=”justify”>Mange av disse har rømt fra krig, politiske konflikter eller forfølgelse grunnet yrkesutøvelse som er mislikt av myndighetene i hjemlandet. Konferansen stilte spørsmålet; hvem er disse journalistene som nå er bosatt i Norge? Hvilke utfordringer og erfaringer kan de dele med oss?

<

p align=”justify”>For en journalist i eksil innebærer en eksta utfordring; « Du er delokalisert som et menneskelig individ, men også profesjonelt», utalte en av deltagerne. «Når du er ny i et land, må du forholde deg til at du som oftest ikke snakker språket der, noen ganger også stereotypisert etter hvilken hudfarge, kjønn eller religion noen har. Derfor er det desto mer utfordrende å arbeide som journalist i eksil.» Fremfor alt har ikke en eksiljournalist det samme sosiale-kapital som sin norske kollega som har gått gjennom det norske utdanningssystemet. Han blir tilbøyelig til å riskerer selv-sensur.

<

p align=”justify”>To hovedtemaer for eksiljournalister ble arrangert 28 oktober på G&G -konferanse for å diskutere disse utfordringene, samt se på muligheten for networking.

<

p align=”justify”>Det første møtet konsentrerte seg om å presentere og bli kjent med norske organisasjoner. Eksiljournalistene satte pris på å møte norske kollegaer. Aslaug Watten, representerer Norsk Journalistlag, snakket om fagforeningens arbeid og de forskjellige mulighetene frilansjournalister kan jobbe på. Mathias Vedeler fra Norsk Presseforbund ga innblikk om presse-etikk i Norge. Nestleder i Norsk Pen, Ingeborg Kværne, presenterte arbeidet til fribynettverk for skribenter i eksil og organisasjonensarbeidet for menneskerettigheter og ytringsfrihet.

<

p align=”justify”>Hva kan norske journalister lære av eksiljournalister og vice versa? Det var temaet for den andre paneldebatten. Videre ble det stilt spørsmål om hvordan man kan få flyktningereporter tilbake i nyhetsredaksjonen. Og hvilken ressurs de kan være for det internasjonale arbeidet til norske journalister.

<

p align=”justify”>Skjønt språk er meget viktig for alle typer journalistikk, og det vil ta lang tid å lære seg flytende norsk, kan man like fullt skrive gode artikler gjennom å samarbeide med våre norske kollegaer.

<

p align=”justify”>«Når de kommer til journalistisk arbeid, handler det ikke bare om hva du vet, men også hvem du kjenner,» sa en av deltagerne som er journalist i eksil.

<

p align=”justify”>Roger Rein, redaktør av Innherred folkeblad presenterte suksesshistorier om integrering, samarbeid mellom eksiljournalister og lokale medier i Levanger. Mediene som hadde samarbeidet med flyktninger hadde overveldende positive erfaringer, og vi kan bare håpe at denne trenden vil fortsette.

Print Friendly, PDF & Email

Leave a Reply