Litteraturhistoriens usynlige kontinent av Silje Stavrum

  • <b>ET ANNET AFRIKA: </b>De vil se Afrika med andre øyne enn Europas. Fra venstre Chenjerai Hove, Simon Moi og Rais Neza Boneza.<br/>FOTO: NOREVIK KJELL HERSKEDAL
  • Båndet mellom Europa og Afrika har vært unionen mellom en grådig tyrann og hans elskerinne, sier forfatter Simon Moi fra Kamerun. Sammen med kollegaene Chenjerai Hove og Rais Neza Boneza tar han et oppgjør med Vestens blinde øyne mot det litterære Afrika.

Under Bjørnsonfestivalen ønsker kritiker Kjell Olaf Jensen å problematisere hvordan landene i «den tredje verden» fremdeles frarøves en egen litterær eksistens.

— De tidligere koloniene har siden avkoloniseringen vist seg å forsyne verdensmarkedet med store forfatternavn og internasjonale bestselgere. Men når disse forfatterne blir interessante for et internasjonalt publikum, får de ikke lenger være nigerianske, senegalesiske eller karibiske. De kalles «postkolonialistiske» og blir fortsatt definert ut fra kolonimaktene, sier Jensen som er leder i den norske PEN-klubben, en humanistisk og internasjonal forfatterforening.

Postkoloniale studier oppsto for tjue år siden og fokuserer på kjennetegn, problemer og spenninger mellom Vesten (Europa) og den såkalt «tredje verden». Problemet er bare at de det forskes på, ikke liker det særlig godt. De tre forfatterne kaller det en akademisk trend, og mener er kategoriseringen er altfor banal. De får støtte av Kjell Olaf Jensen.

— Tenk deg om Bjørnson skulle bli kalt en postkolonial, dansk forfatter. Det er et eksempel som fremviser absurdismen.

— Norske forfattere får lov til å være norske forfattere. Definisjonene over oss er produserte og svært forenklede, sier Chenjerai Hove som er fribyforfatter i Stavanger. Hove flyktet fra Mugabes blodige jerngrep om Zimbabwe, etter alvorlige drapstrusler på grunn av hans kritiske bøker.

— Afrika er ikke bare et kontinent av fattigdom, HIV og sult. Alle disse problemene er dessuten menneskeskapte, og har blitt en egen industri for rikere land, poengterer Rais Neza Boneza, opprinnelig fra Kongo. De understreker også at litteraturen som kommer fra det afrikanske kontinentet diskuterer også andre temaer enn klagesang og fridomskamp.

Språk, politikk og litteratur er tværet sammen i diskusjonen omkring forståelsen av Afrika.

— Jeg leste i et av Polens mest intellektuelle tidsskrifter at den afrikanske kvinnen ikke er et menneske, hun fratas en egen eksistens. Journalisten som skrev dette hadde vært i verdensdelen i bare noen måneder. Likevel skal han regnes som en ekspert på området. Det er som om Afrika ikke finnes uten Vestens blikk. Ikke har noen eksistens på egen hånd, sier Simon Moi fra Kamerun, nå i eksil i Polen.

Men forfatterne har tro på språket og litteraturens konstruktive kraft.

Leave a Reply

%d bloggers like this: