Tillit til folks evne til forandring Av Eli Wæhre

TrønderRød har i tidligere portrettintervju presentert Rais Neza Boneza. Jeg vil i denne artikkelen følge opp med tema om konfliktarbeid og demokratibygging.

POLITISKE FORBILDER

Rais har hentet inspirasjon fra mangeårig aktivitet i flere grupper, med erfaring fra konfliktarbeid, fredsarbeid og politiske verv. På spørsmålet om hvilke kilder han har hentet inspirasjon og kunnskap, svarer han:

Mitt arbeid er påvirket av flere sterke personligheter.  Det er spesielt en person jeg vil fremheve, og det er professor Johan Galtung. Han har grunnlagt TRANSCEND-nettverket for fred og utvikling. Et unikt arbeid som er forankret i praktisk konflikthåndtering og fredsarbeid i mange kulturer. Nettverket har tilført meg verdifull kunnskap og en dypere forståelse av hva arbeidet med fred og ikkevold, egentlig handler om. Sett i et utvida og større perspektiv, enn hva vi ofte i det daglige referer til i tale og politikk.

Dette er godt beskrevet av Rais i tidligere publisert artikkel i nettavisa.

Jeg er inspirert av Frantz Fanon, og av James Balduin, som begge har klare tanker og analyser. Det samme har Thomas Sankara, uttrykt blant annet i diktet «From still I Rise», av Maya Angelou.  Jeg vil også nevne Arhundati Roy’s «The God of Small Things», boka har fortellinger som angår meg i mitt liv og arbeid.

KONFLIKT OG KONFLIKTARBEID

I vår kultur er de fleste av oss amatører i konflikthåndtering. Vi lever livene våre som både er spennende og motsetningsfylt, uten å erkjenne at mye av kraften i menneskelig utvikling, ligger i motsetningene.

Forutsetningene får å forstå dynamikken, er at vi analyserer og løser konfliktene vi står i. Men dessverre istedenfor å finne kraftkilden, lever vi i frykt for konflikter. Med tendens til å glatte over, i tro på at alt går over av seg selv. Eller vi velger en annen måte, som betyr at vi overlater til våre ledere å sortere hva som er rett og galt, de gode og onde.

Konsekvensen kan være elitedyrkning som en av de dårlige løsningene, som kan resultere i løsninger som vold og krig. Hva tror du kan skikkelig bryte opp denne formen for tenkning Rais?     

Rais svarer:

-Jeg vil gjerne starte med å utfordre ideen om at det bare er de «avanserte økonomier» som er i stand til å skape fred i en konflikt. Denne forståelsen er misvisende, og gir opphav til krigføring, som igjen gir næring til de samme mektige økonomiene. Dette er tankegods som utspiller seg i krigene som har skapt folkemord etter folkemord de siste ti-årene. Uten at nye ideer for fredelig løsning slipper til. Kriger skaper traumer og aggresjon som hindrer oss i å tenke nytt.

Jeg ser at krig avler krig uten mulighet til å bryte ondskapen. I mange samfunn som jeg har studert, er det tydelig at der hvor folkemord ble akseptert som en politisk løsning, der skapes det gjerne holdninger som legitimerer at det skjer nye folkemord igjen.

-I vår tid, lytter vi mindre til de som lider i en konflikt. Tvert imot ser vi til de som er sterkest utrustet med våpen, for å finne løsninger som først og fremst imøtegår og innfrir deres krav. Konsekvensene er at vi opprettholder samfunnsforhold uten likeverd. Holdningene sniker seg inn i kulturen, i vår talemåte, våre fortellinger, skaperkraft, verdighet og medmenneskelighet.

-Dette har jeg liten sans for. Fordi denne mentaliteten går utover sårbare mennesker som ofte blir møtt med veldedighet og tomme ord. Gjerne i sterke politiske appeller, med snakk om likeverd og menneskerettigheter. I ord uten handling. Dette er egentlig handlinger som i verste fall underbygger underdanighet, hjelpeløshet og avhengighet hos de undertrykte.  Jeg synes det gjør mest vondt når det er gode hjelpsomme mennesker som gir støtten i god tro, uten å forstå at de reproduserer holdninger og bidrar til undertrykkingen.

-Et annet viktig poeng er at måten vi i dag kommuniserer på, er nært knyttet til vår livskvalitet og helse. Vi har utviklet en avansert kommunikasjonsteknologi som er mest opptatt av forbruk og konsum, og av økonomisk vinning, framfor å bygge sunnhet og velvære. Selv om det kan virke som denne formen for kommunikasjon har brakt oss nærmere hverandre, mener jeg at den har skapt større avstand.

-Telefonene kalles smarte, men er de det? Jeg er ikke sikker. Jeg kjenner etter i mitt eget liv, og jeg er usikker. Telefoner og sosiale mediekanaler brukes for desinformasjon og påvirkning, i verst tenkelige bruk, også til å organisere massakrer, til å spre hat mellom menneske, til å splitte. Istedenfor å bygge nærhet og kjærlighet. I dette landskapet er det ikke bare kunnskapen som gror og blomstrer, men dessverre mye uvitenhet og hat. Heldigvis finnes det mange gode unntak, men hvordan vet vi sikkert hvordan vi kan skille?

KORRUPSJON

-Et tredje viktig spørsmål er hva vi vet om korrupsjon. I saker hvor vi blir kjent med korrupsjon, kan det gjerne være basert på informasjonen fra varslere som kanskje selv er korrupte? Selv om de ikke vet hva de er med på, eller kjenner til underliggende interesser eller nettverk de representerer. Dette ser vi tydelig i mange land som kaller seg demokratier. Som jeg oppfatter er korrupte, når det finnes systemer hvor noen få beriker seg på felleskapets goder. Ofte forankret i politiske prosesser, og fordekt, men som egentlig representerer rene pengeoverføringer til de velstående.

-Jeg spør om vi kan bruke begrepet korrupsjon om en praksis som er forankret i et politisk system som opprettholder systemisk urettferdighet? Eller om en praksis som gir straffefrihet til de som utnytter systemet til egen vinning? Er det korrupsjon når det foregår vold mot kvinner i nære relasjoner i såkalte moderne demokratier, uten at de ansvarlige stilles til ansvar?

-På det groveste ser vi nasjoner som ustraffet krenker andre nasjoners integritet, med drap av uskyldige mennesker og ødeleggelser, uten at det straffeforfølges. Er ikke det åpenbart korrupsjon? 

-For å forstå opphavet til korrupsjon i mellommenneskelige relasjoner, må vi analysere hvordan fordeling av makt foregår og holdes ved like. Jeg er kjent med ordtaket, at makt korrumperer, noe som nok har mye for seg. Det stiller krav til at mektige nasjoner, at den som er sterkest i relasjonen, er selvkritisk og bevisstgjort i sin rolle i relasjonsbygging og konflikthåndtering. Det samme gjelder i nære relasjoner mellom folk.

DEMOKRATI

I eksemplene du gir som grunnlag for dine tanker oppsummerer du behov for klarhet i hva konflikter handler om, og hvilke maktforhold det dreier seg om. Du stiller kritiske spørsmål til de ordene vi omgir oss med, som frihet, maktfordeling og korrupsjon. Hva tror du om utvikling av demokrati, i stort og smått?

-Demokrati mener jeg kan fungere godt som styringsform. Forutsetningen er at systemet er rettferdig og setter seg nye mål som krever forandring og forbedring. I en dynamisk prosess. Det finnes slik jeg ser det, ingen demokratier som er absolutt, et hvert demokrati må gi sine borgere en kontinuerlig mulighet til endring.

Hvilke demokratier kan vi se opp til? Vi spør oss begge, og erkjenner uvitenhet, samtidig blir vi nysgjerrige på hvordan de forskjellige grupperinger, på alle nivå, har tanker for å utvikle demokrati? Vi vil søke etter svar og starte arbeidet for å se nærmere på dette spennende temaet.

Helt til slutt Rais, spør jeg? Hva er dine mørke tanker om den verden vi lever i?                                                  

-Jeg har stilt meg dette spørsmålet flere ganger, og det smerter meg å fortelle deg svaret. Du vil neppe like det jeg sier. Men jeg er redd, hvis menneskeheten en dag står overfor en katastrofe hvor mennesket står ovenfor utryddelse, er vi da i stand til å tenke at vi er likeverdig? Eller er det tenkelig at de overlegne i de herskende klasser, vil handle utefra et menneskesyn hvor de har størst verdi? Hva med oss da?

Da snur jeg om raskt om og spør, hva er dine lyse tanker Rais?

Jeg synes ikke det bare ser mørkt ut. Jeg har tillit til folks evne til forandring.

Source: TRØNDORRØD