Stories

Lademoenpolis

Fakta som er beslektet her finner sted i år 2065… Hmm! jeg er bare fortapt i refleksjonene rundt hendelser om hvordan jeg kom til å være her; en vanlig kveld på Rosendal kafé.

Fra bordet mitt gjennom vinduet , jeg ser trafikken på Innherredsveien som blander seg med disse ekkoene av min historie i hodet mitt… Min virkelighet ser ut surrealistisk.

Det er en skygge som ruller langs arteriene til den gamle Lademoen, nå Lademoenpolis i 2065.. I Lamonparken er duggen varselet om en sjenert hete. I himmelen glitrer dansende stjerner, over våre hoder flyr de første måkene sombringer budskapet om flerfødseler, fødsel full av nattfluktens håp.

Hvelvingen er badet i gudinnenes nektar.

Jeg ser på meg selv som en som kommer fra en generasjon av mistilpassede folk som tilhører den øverste teknologiske tidsalder. Tiden drukner i de fargerike tankene på sosiale nettverk. Hieroglyfene på skjermene våre danser til rytmen av tegn som lindrer vårt sinnet.

Imens en hjemløse mann ligger og sover på bakken under Trykkestallen-tunnelen. Noen ganger sover han i kulden, med luen i ansiktet. Kan Lademoen bydelhus en gang ønske den hjemløse midlertidig velkommen i sitt varme arnested? Tiden er i ferd med å renne ut, la oss senke vårt ønske om å blande oss med løpernes maraton uten håp om å vinne jackpoten. Enten du liker det eller hater det, majestetisk Nyhuset våker over tåken Svartlamon som strekker seg ut i sin verdighets og frihets hage.

I alle fall, bak denne innredningen finner vi graffitien av ubalansert glede.

I dag stod jeg opp tidlig og slappet av, men jeg foretrakk i stedet å utsette oppvåkningsprosessen, og så synker jeg ned i denne lange søvnen igjen, og omfavner vinterens mørke.

Hmm …

—–

 Ah ! Den danserinne

Og slik døde min mor på en vakker sommerdag. Min mor døde i et hus på dette hjørnet av gaten rett i Lademonpolis. Dystre forhold. Faren min hadde nesten spådd det. De var sammen uten å være sammen. Hendelsen skjedde plutselig,bokstavelig talt knivstukket av min andre far. det så ut til at hun sov rolig da hun ble funnet død.

Ironisk nok skal vi feire bryllupet til min søster i Lademonpolis eneste Lademoen Kirke. Ekteskapet som ble til en begravelse, begravelsen som ble til et bryllup. Feiringen ble trist, solen skinte, våre tårer rant rikelig. Vår familie var økonomiskvanskestilt. Moren min ble ydmykt gravlagt. Kvelden fremstod som kortvarig. Vår natt var full av søvnløshet. Gatene i det øde Buran ble mørkere.

Faren min tenkte allerede på en annen dama som kan dempe angsten hans. Og raskt etter femten dager fant han en annen yngre dame i forstaden LademoenpolisVoldsminde-siden. Mors død overveldet meg med sorg.

Livet mitt er en rekke av fiaskoer. Jakten på ingenting roet meg ned, rettferdiggjorde min latskap. Barndommen min i Lademoenpolis førte til at jeg ble selvtilfreds med en passivitet uten vei utenom. Det var her jeg lærte om samfunnet, å låse meg fast i en kontemplativ holdning til verdenshendelser. Mine sosiale kontakter begrenset seg til anonymiteten til kafeer og barer der de marginaliserte med ubestemt opprinnelse samlet seg.

Jeg ble veldig fort lei av familien min jeg følte at de undergravde min allerede betinget frihet.

Likelige mine vandringer fører meg til å møte den tilslørte kvinnen, som kalte seg Amida. Hun er kjent for å være danserinne. Amida fra SING-SING

Amida vekket en forvirret følelse i meg, men hun forble en fjern skygge, og etterlot meg til det velsignede fengselet. Hun var et mirakel.

Familien min hadde lagt merke til denne unnvikende skyggen i min mørke tilværelse. Som en kimære forble Amida usynlig, men hun var likevel inngrodd i meg. En uforgjengelig pakt bandt meg til den fortryllende danserinne. Mine Møter med Amida frigjorde meg fra min retrograde angst livet i Lademoenpolis smilte til meg til slutt. Familiens hjem virket for meg mer og mer lett pust inn. Og kasjk virket mer som et sentralstimulerende middel enn et beroligende middel.

Jeg drømte utover Lademoenpolis, jeg drømte om ukjente reiser, om fjerne land … siden hun selv kommer langveisfra … Amida.

Det er år 20 65… i Lademoenpolis fra Rosendal på vei hjem alltid mot mellomveien ….

Av Raïs Neza Boneza for Naboland.no

Comments Off on Lademoenpolis