Månen drar forbi
mens verden trekker seg tilbake bak dører
og byen fryser I den lysende vår
Han begrenser seg i skjulet sitt, også..
Stakkars fyr!
Coronaviruset er ikke fienden, tenker han
men denne kalde natten: Idiot!
Som omfavner meg med skjelvende skam
Gjennom dagen bak en maske
og hver natt under et laken
hans egen kropp i sine armer
men noen ganger forblir den slapp
Heksetimen virker mistenkelig
Han drømmer,
han vasker sine hender
hans fingre er våte
Når han drar
er det allerede morgen
Her og der,
Såpen mot Covid 19
Hjemme, skummet for noe annet
Til slutt er han ikke så stolt av det
men han kjeder seg hver dag
og han er så redd for mørket
at han drukner seg selv i sovepiller.
Og selv etter soloppgang
begrensningene fortsetter
så han lengter etter livet som var
Det livet hvor han kom og gikk,
til fots, sykkel eller med buss…
uten alt dette coronavirus-seletøyet
Viruset er hans ensomhet
men hvem kan desinfisere ham?
Plaget, alene, i karantene
Han venter på at verden skal våkne igjen snart.
Comments are closed